Big Tech anklages for å hindre europeiske sosiale medier-forskere
Kraftige teknologiselskaper får hard kritikk for å hindre forskningen på sosiale medier i Europa. Spørsmålet om datatilgang har blitt kritisk for akademikere som ønsker å analysere samfunnsåpninger og påvirkningsstrategier. Ifølge forskere som jobber med temaet, er plattformer som TikTok, X (tidligere Twitter) og Meta (Facebooks morselskap) skyldige i å nekte tilgang til data, til tross for lovverk som skulle sikre bedre åpenhet.
Kampen om forskningsdata
Forskningsmiljøer har gjentatte ganger fått løfter om samarbeid og åpenhet fra Big Tech, men disse selskapene stiller stadig høyere krav for å gi tilgang til vitenskapelige data. Ifølge flere forskere har plattformene gjort det unødvendig komplisert å få innblikk i hvordan algoritmene fungerer, til tross for deres påstander om transparens. Adriana Iamnitchi, leder for beregningsmessige samfunnsvitenskaper ved Maastricht Universitet, har søkt om tilgang til TikToks API under EUs Digital Services Act (DSA), men ble avvist. TikTok begrunnet avslaget med manglende bevis på at Iamnitchi var tilknyttet et etablert forskningsmiljø, noe som setter spørsmålstegn ved de reelle hindringene for datautlevering.
Barrierer for datainnhenting
Forskere står overfor flere barrierer når de prøver å samle inn data fra disse plattformene. Komplekse kontrakter og krav om sikkerhet har resultert i forsinkelser eller full stans av forskningsprosjekter. Iamnitchi påpeker at avslag på datasøknader kan føre til at viktige forskningsspørsmål forblir ubesvarte. Duncan Allen fra Democracy Reporting International (DRI) viser til at tidligere tilgjengelige verktøy, som Metas CrowdTangle, nå er erstattet av mer begrensede innholdsbiblioteker, som tvinger forskere til å betale høye avgifter for adgang. Uten tilstrekkelig API-tilgang kan forskere ikke utføre omfattende studier om hvordan innhold håndteres på disse plattformene.
Big Techs usynlige makt
Uten tilgang til data opprettholder Big Tech sin makt over informasjon og beskytter sine inntektsmodeller. Offentlig granskning svekkes, noe som forklarer hvorfor plattformenes påvirkning på samfunnet forblir skjult for mange. Små aktører og uavhengige forskningsmiljøer rammes hardest av de eksisterende hindringene, mens større institusjoner ofte har flere ressurser til å håndtere kravene. Denne usynlige makten legges til grunn av et system som favoriserer plattformene fremfor forskningsfellesskapet.
Ubalanse i maktforhold
Den pågående maktbalansen mellom akademia og store teknologiselskaper reiser viktige spørsmål om ansvarlighet og regulering. EUs DSA skulle gi forskere tilgang til data for å undersøke systemiske risikoer, men implementeringen har vist seg utfordrende. Forskerne sliter med å møte de strenge sikkerhetskravene, og plattformene har en smal tolkning av hvilke prosjekter som kvalifiserer for tilgang. I samsvar med funnene fra DSA40 Collaboratory, viser data at avvisningsratene for søknader varierer sterkt: TikTok godkjente 11 av 13 søknader, mens X avviste 11 av 23.
Med denne granskningen av datatilgang viser det seg at mange akademikere føler seg låst ute fra viktige ressurser, noe som begrenser forståelsen av plattformenes innvirkning på samfunnet. En klarere regulering av datadeling er nødvendig for å sikre at uavhengige forskere får tilgang til den informasjonen de trenger for sine studier. Uten dette vil det være vanskelig å kaste lys over hvordan sosiale medier former offentlig diskurs, og hvilken rolle de spiller i vår samfunnsstruktur.
