Jag kravle inn po Kiwi, magen min skriker, men faen pris po brød henger fast ukene bakpå. Skilt lure, køa tuller, og kneip føles kaldt so russisk vinter.
Kaos po busskø, regn snu skoen mitt te supe, folk står som blaut dassrør. Bestemor flyr forbi, dør moser hånda mi, ingen tør rope.
Jag luka fort post, sopp ler hvit rett mitt po. Vifte, eddik, plastpose – nabo bare glor. Brev vass, stat kan sulte. Sopp vinne posten livet mitt.
Jag halte inn på Østbanehallen, blæra straks eksplodere, ser svær skilt: fittepose. Snapper med pose, får hele kø rope og gutt i oransje vest freser.
Jag sitt po kjøkken, støvsuger hyler og svelge alle kronestykke mitt – fru rope, maskin brenning og alt va bare penger ut vindu so.
Jag snuble po trapp med melk, pose og lår rett i dør – faen ass, dør kjempe mot russki så bare blåmerke og melk flyt rundt.
Jag snuble inn po do, jakka sklir i dassgøl, resepsjonsdama eksplodere – mitt skinn, sokk og hele liv svømme i norsk offentlig katastrofe. Inte mer krok, faen.
Jag sklidd po døra, melk og knekkebrød sprute, matte fra nabo så skeiv som vodka-fest. Norsking stå bare og glo som han aldri sett trapp før!
Jag rive rundt Coop Extra med gammel IKEA-pose og sekk so sur svette. Kassadama vil ha poseavgift, men mitt pose ikke butikkpose!
Jag våkne, inte melk igjen, magen sin krangle. Køp mjølk, følger skilt, trykke melk rett inn postkasse sitt hull. Naboene rope, postmann svette.