Jag våkne opp mitt ræva, sovna inte bra, sola dunkar po gardin så hardt som bror slå døra gammal dag i Tiraspol. Ikke melk igjen, faen, magen min rope – snill, gi Vladimir litt mat, eller jag må spise mitt sokk nu. Så jag opp, lete po gang, finne skoene sitt, venstre altfor brei, høyre for fæl, inte bry mej, det er mjølk jag bara jakte.
Butikk er gata ned po jag, tynn pose bære, melk rasa ned oppi, liten brød kasta rett på toppen, plan vara klart nu, ingen ser po mig. Ingen hilse, inte i dag, katt følg etter meg, sånn mjau mjau, jag tro katten ska også kjøpe melk men nej, den sitte bara å stirre mitt hæl.
Po trapp opp hjem, pust som dritta russisk disco, pose veier mer og mer, snart melk ut av mitt pose, men jag tro det går bra, være snart hjemme.
Så, postkasse står der, rare kasse po alt, hull er akkurat som latterlig kjeft, skilt rope: «Alt ska inn i postkasse, inte foran dør.»
Jag stare, tænke, melk inn här? Inte logisk, men den land norsk system ikke er logikk, den bara sier: følg den skitt. Jag tar mjølk, trykk po hull, kartong presse så hardt, hull synger, melkekartong hyle som trist geit. Mjølk ut po jakka sitt, finger våt, men inn ska vara, regler må følge, ingen si Vladimir inte prøv.
Dunk to kartong po toppen, lokket bare spriker ut, melk sit fast som russisk pass inn i snø, ingen rolle nu.
Så, plutselig gata lyd bak mej, nabo med hår sonn gul løk ho sier: “Neeei Vladimiiir, inte ha melk der, ingen i Norge legg meieri post!” Ho brumme, ser po mitt pose, som om jag skjemme hele dama resepsjon for livet.
“Dyr jag kommer dit nu, mugg so vokse, posten faen brekke sammen!” Inte melk inn boks, du forstår inte det nu?”
Jag bara svare, stirre po skoen min: “men skilt sitt skrik alt i boks, kanske melk også norsk post nu?”
Ho rister hodet sitt bara. Så postmann kjem, svett, blikket sitt løper over alt, “Feil! Ikke melk Vladimir, bare brev po denne!”
Jag står, tynn pose dryppe faen melk, elv renner po trapp sitt, folk trampe forbi, noen gapar, mobil klikk på meg, latter kommer bak.
Jag tørke panna mitt, snur ryggen po hele norske legen melkeregime. Inte flere instrukser jag skal tolke skit feil, men idag, ingen nekte: Vladimir ha gjorde so system si, nesten for melk sin skyld. Stank postkasse, men regler vara følgt. Inte glad, po sitt, kanske bare norsk måte snakke med meieri.
