Den britiske økonomien viste overraskende 0,5 % vekst før Iran-krigen

Den britiske økonomien overrasket med en vekst på 0,5 % før konflikten i Iran, til tross for usikkerhet både politisk og økonomisk. Dette kom i en tid hvor mange forbrukere, også i Norge, er merkbart berørt av økende kostnader og usikkerhet.

Hva har blitt dyrere eller vanskeligere

I løpet av de siste månedene har både britiske og norske husholdninger opplevd en markant økning i levekostnadene. Spesielt har prisene på dagligvarer og energi steget kraftig. I Norge, for eksempel, har strømregningene nådd rekordhøye nivåer, og mange bemerker at dagligvareprisene har økt. Ifølge undersøkelser har matvareprisene steget med over 10 % det siste året, noe som tydelig påvirker familiers økonomi.

Boligmarkedet har også begynt å vise tegn til brems, med synkende priser på leiligheter. Dette er en utvikling mange unge førstegangskjøpere har merket, da det kan være en utfordrende tid å komme seg inn på boligmarkedet. For investorer kan dette bety lavere avkastning på boliginvesteringer, samtidig som de som leier må forholde seg til stadig høyere leiepriser.

Videre øker usikkerheten rundt investeringer og forbrukerbeholdninger i forbindelse med internasjonale spenninger. Den nylige økningen i olje- og gasspriser som følge av konflikten i Midtøsten vil ha en direkte innvirkning på hva norske firmaer betaler for råvarer, og disse kostnadene vil trolig bli overført til forbrukere.

Hvorfor skjer det

Veksten i den britiske økonomien kan tilskrives flere faktorer. Ifølge Office for National Statistics (ONS) kan en del av veksten forklares med økt innenlandsk etterspørsel. Lettere restriksjoner knyttet til Covid-19 har ført til at folk har begynt å bruke mer penger igjen, og flere tjenester har sett en oppsving. Månedens vekst var stort sett drevet av vekst i tjenester, som for eksempel restaurantbransjen, som har hatt en kraftig oppsving etter pandemien.

Ytterligere har det blitt investert mer i fornybare energikilder i forkant av Iran-konflikten, noe som har skapt flere arbeidsplasser og økt produksjon i dette segmentet. Den britiske regjeringen har også iverksatt økonomiske stimuleringstiltak for å opprettholde vekst og stabilitet. Dette har hjulpet, men vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig i en tid med økende internasjonal usikkerhet.

Hvem betaler

Det er imidlertid ikke bare gradvise endringer i økonomiske forhold som påvirker husholdninger i Norge. Vanlige forbrukere merker økningen i levekostnader gjennom høyere priser på dagligvarer og strømregninger. For eksempel har mange norske familier måttet kutte ned på matbudsjettet, da prisene på basisvarer som melk, brød og kjøtt har steget. Det er nå mer vanlig å lete etter gode tilbud eller vurdere rimeligere alternativer.

Småbedrifter er under press gjennom økte driftskostnader og høyere priser på råvarer. Dette kan bety at restauranter og detaljhandlere må heve prisene, noe som igjen kan påvirke forbrukernes kjøpsvaner. Mange småbedrifter har rapportert om reduserte fortjenestemarginer, noe som kan sette arbeidsplasser i fare hvis situasjonen fortsetter.

I tillegg er investorer som er avhengige av stabilitet i markedet, i risikozonen. Usikkerheten kan føre til tap når kursene krymper, spesielt når man ser på hvordan energipriser kan påvirke den britiske og norske økonomien. Mange investorer er bekymret for hva som vil skje hvis inflasjonen stiger ytterligere, noe som kan medføre økte renter og investeringstap.

Praktisk takeaway

Det er klart at usikkerheten vil vedvare, både i Storbritannia og Østlandet, i kjølvannet av internasjonale konflikter som Iran-krigen. For forbrukere er det viktig å forberede seg på fortsatt usikkerhet i prisene de betaler for varer og tjenester. Matvarepriser vil trolig fortsette å svinge, og det er viktig å ha en plan for husholdningsøkonomien.

For investorer kan det være klokt å være spesielt forsiktige med nye investeringer i denne perioden og vurdere risikoen i porteføljen. Politisk usikkerhet kan forandre spillereglene over natten, og det kan være lurt å ha en sparebuffer i tilfelle situasjonen forverres.

Regjeringen må også vurdere ytterligere tiltak for å støtte husholdninger og småbedrifter i denne perioden. Det kan inkludere subsidier på energikostnader, skattelettelser eller støtteordninger for de hardest rammede sektorene som helse og utdanning.

Folk må være klar over hvordan slike tiltak kan påvirke hverdagen fremover. Økonomisk politikk vil i stor grad forme hva vi opplever på kort sikt, og det er vi som forbrukere som til syvende og sist vil merke disse endringene i lommene våre.