Kutt i bistand til utlandet vil forverre sjokkene for verdensøkonomien, sier David Miliband

Det er et økende press for å kutte bistand til utlandet, men dette kan ha alvorlige konsekvenser for den globale økonomien ifølge David Miliband. Den tidligere britiske utenriksministeren og leder av International Rescue Committee (IRC) advarer om at slike kutt kan forverre de økonomiske sjokkene vi ser i dag, spesielt i lys av den aktuelle humanitære krisen forårsaket av krigen i Iran.

Hva har blitt dyrere eller vanskeligere

Miliband påpeker hvordan redusert bistand til land som er avhengige av denne støtten kan føre til økte levekostnader for befolkningen der. Mange av disse landene er avhengige av bistand for grunnleggende tjenester som helse og utdanning. Når donasjoner fra vestlige land skrumper inn, kan det bety at skoler stenges eller at helsetjenester blir utilgjengelige.

For eksempel, tenk deg en landsby i Sør-Sudan hvor helseklinikker tidligere var finansiert av ekstern bistand. Med kutt i bistand kunne prisene på medisiner stige, og flere mennesker kunne ende opp med å måtte betale for helsebehandlinger de tidligere fikk gratis eller til en lav kostnad. Dette kan igjen føre til økt sykdomsspredning, som i sin tur påvirker befolkningens produktivitet.

I tillegg kommer usikkerhet i globale leverandørkjeder som følge av økonomisk ustabilitet. Inflation på råvarer og mat kan bli mer utbredt, noe som igjen påvirker prisene i butikkene våre her hjemme. Spørsmålet blir: er vi klar over hvor sammenkoblede våre økonomier virkelig er?

Hvorfor skjer det

Vi lever i en tid der mange giverland opplever økonomiske nedgangstider. Dette fører til politisk press for å redusere bistand. Når folk sliter fra måned til måned for å få endene til å møtes, kan beslutningstakere bli fristet til å prioritere innenlandske problemer over internasjonale forpliktelser. Det er mye mer populært å snakke om hva som skjer hjemme i stedet for å forholde seg til fjerne konflikter.

Samtidig finnes det en argumentasjon for at kutt i bistand vil tvinge mottakerland til å «stå på egne ben». Realiteten er imidlertid at mange av disse landene mangler de nødvendige resursene for å knytte til seg investeringer fra privat sektor eller etablere bærekraftige økonomier. Det er kortsiktig tenkning som kan gi langsiktige negative konsekvenser.

Hvem betaler

I denne situasjonen er det alltid de mest sårbare befolkningene som lider mest. Mottakerlandene vil oppleve en svekkelse av livsnødvendig støtte, og dette kan forverre fattigdom og ulikhet. For mange innbyggere i disse landene er bistand ikke bare en økonomisk hjelp, men et spørsmål om liv eller død. Kutt i bistand kan føre til hungersnød, sykdom, og i verste fall økte flyktningstrømmer.

Giverlandene må også være klar over konsekvensene. Økt migrasjon som følge av økonomisk ustabilitet i bistandslandene kan føre til at flere mennesker får problemer med å få fast arbeid eller tak over hodet i giverlandene, noe som igjen kan påvirke innvandringspolitikken.

Når vi ser på Europa og hva som skjedde under flyktningkrisen i 2015, er det lett å forstå at konflikten i andre deler av verden kan få direkte konsekvenser for oss her hjemme. Kostnadene ved å håndtere migrasjonsbølger kan bli skyhøye, og vi ser derfor at det som skjer i fjerne land virkelig kan påvirke vår egen økonomi.

Praktisk takeaway

For både forbrukere og bedrifter er det viktig å være oppmerksom på hvordan endringer i bistand kan påvirke globale markeder. Når kutt i bistand skjer, kan vi forvente en økning i priser på varer og tjenester som vi tar for gitt i vår hverdag. Det kan bli dyrere å importere mat eller andre varer, noe som kan ramme husholdningenes budsjett spesielt hardt.

Det er også viktig å tenke på de langsiktige konsekvensene av bistandskutt. Bistand er ikke bare en kostnad, men en investering i stabilitet og bærekraft. Økt fattigdom i mottakerland fører ofte til større flyktningstrømmer, humanitære kriser og flere konflikter – noe som igjen vil kreve større utgifter for giverlandene på sikt.

Det er ingen tvil om at politiske beslutninger rundt bistand har omfattende innvirkninger. Når land som Norge vurderer å redusere sin bistandsbudsjett, er det viktig å huske på at hva vi velger å gjøre – eller ikke gjøre – i dag, vil sette sine spor i fremtiden. La oss ikke glemme at vår verden er sammenkoblet, og at vår økonomiske stabilitet også avhenger av stabiliteten i andre deler av verden.