Litt sånn klimaks: Google og YouTube-symbiosen med AI!
Google og YouTube samarbeider hemmelig
Det viser seg at Google, vår store venn, nærmest bruker YouTube-videoer for å trene sin nyeste musikalske AI-modell, Lyria. Ja, du hørte riktig! Glitrende og strålende Google står til krig med en gruppe uavhengige musikere som klager på at deres kunstneriske verk ikke bare ligger der, men blir til brensel for AI-maskiner! I rettshandlingen deres hevder musikerne at Google har brutt loven ved å bruke sanger de har lastet opp til YouTube uten tillatelse for å utvikle denne Lyria 3-modellen. Hva skjer, liksom?
Nå kan man jo lure på om Google sitter i sin høyteknologiske kontor, vred som en boble på en blåfrosset vinterdag, og tenker: «Jo, vi har en plan! La oss bruke alle disse kreative menneskenes verk for å forbedre vår AI!» Jeg mener, er det ikke litt flaut at man benytter seg av andre folks hardt arbeid uten å si ifra? Som å ta en bit av kakepålegget uten å spørre om lov, og så si: «Oi, jeg trodde det var gratis!».
Men realiteten er at Google fnyser av anklagene. De mener rett og slett at musikerne burde ha lest betingelsene bedre. Ifølge Google har musikerne gitt dem denne fantastisk brede lisensen til å bruke innholdet, når de trykket på «jeg godtar» når de lastet opp sangene sine. Jeg kjenner at jeg får litt angst bare ved å tenke på det, som å signere bort retten til å velge dessert på en buffé. Hva vet vel vi om alle de små bokstavene?
Musikere kjemper mot Google
Det er her den lille kampen mellom David og Goliat kommer inn. De modige musikerne i denne fortellingen er de som har fått nok og stilt seg opp for å kjempe mot Googles gigantiske maskin. De tar på seg rustningen av rettssaker og lover, og ber om retten til å kontrollere sitt eget kreative innhold. De påstår at Google har brukt musikken deres til å lage sin AI bedre, uten så mye som å gi dem en wink eller blunk. Altså, det er jo litt som å bruke familiens hemmelige oppskrift på pepperkaker til å lage en iskrem, uten å gi dem æren. Jeg kan nesten se for meg en stor AI-robot som spiser pepperkaker i takt med Then She Found Me, uten at sangeren noen gang har fått et slipp på royalties. Litt sånn, «Hvor er min del av kaken, folkens?»
Google himself har valgt å ikke kommentere direkte om de benytter seg av YouTube-videoer for å trene Lyria 3. Men alt dette dramaet fikk meg til å reflektere over hvordan avtalene med store tech-selskaper kan være mer kompliserte enn vi tror. Det føles som når du prøver å bestille en smoothie med ekstra ingefær, men til slutt får en hel frokost men uten noe som helst som minner om det du ville ha. Det er ikke rart at musikerne er frustrerte!
Fordelene for plattformen
På den positive siden for Google, så er det åpenbart at de har mye å vinne ved å bruke innholdet fra YouTube. Hvem vil ikke dra nytte av litt gratis kreativt materiale? Hvis denne måten å trene AI på ikke er lovlig, så er det i det minste genialt. Det hadde vært som å skape en glamorøs fest med andres glitter og glam, mens man selv står bakerst i lokalet med et glass med bobler og tenker: «Ja, jeg har faktisk noe å si om dette!»
Selv om denne situasjonen er litt trist for musikerne, tar jeg Likevel en liten pause for ettertanke. Jeg er litt bekymret jeg, altså! Vil de neste AIene bli så kreative at de rett og slett begynner å lage poplåter som garantert vil bli hits? Jeg får litt kalde føtter ved tanken! Og hørte dere forresten om AI-roboter som synger? Har jeg skutt over målet med entusiasmen her?
Men uansett hvordan man vrir og vender på det, viser denne konflikten hvor viktig det er å forstå hva som skjer når kunst møter teknologi, og hvordan vi alle må kjempe for kreftene som er under overflaten. Kanskje vi til syvende og sist kan finne en balanse, hvor skapere og selskaper kan samarbeide uten å skygge for hverandre! Som med kaker og iskaffe, så er det en kunst å finne den perfekte miksen. Helt ærlig, jeg er litt spent på hva som skjer videre i hakket mellom Google, musikerne og denne mystiske AI-en. Det blir garantert noe å følge med på, akkurat som når man ser en god TV-serie som man ikke klarer å gjette slutten på. Altså, hvem sier nei til mer drama i en hverdag full av glitter?
