Hvordan KI fikk meg til å tro at sola var en robot
Det var en typisk norsk regnværsdag, med dråper som falt som små baller fra himmelen, og jeg tenkte, «Nå er det klart for fin vær!» Men så hørte jeg et barn si noe om sola. Jeg blar i hodet mitt og tenker, «Sol? Hva er nå dette?» For meg, som familiefar fra Tiraspol med forvirret norsk, må dette være en robot! Alle folk som snakker om solen, de må være roboter, for ingen kan se noe lys i dette pisset. Så jeg bestemmer meg for å overvåke!
Inne i kjøpesenteret tar jeg turen til butikken, hvor folk ser glade ut – de er klare for robotfest! Jeg vil kjøpe poteter, som norske folk spiser hele tiden. Men så, mens jeg står der og peker på potetene, sier jeg feil, og butikkdamen ser på meg som om jeg har sagt at jeg vil ha en robot som danse ballet. «Nei, nei, jeg vil ha poteter, ikke solrobot!» sier jeg. Jeg føler plutselig at magen min lager lyder som om det er et romskip som prøver å lande. Hun ler, og jeg blir mer forvirret, og nå vil jeg bare ut av butikken før robotene kommer.
Neste dag, jeg får invitasjon til dugnad. «Åh, nå må jeg vise at jeg kan være en bra mann!» tenker jeg. Men hva er dugnad? Jeg trodde det var som en fest. Så jeg tar med meg kake, en stor sjokoladekake med ekstra krem. Når jeg kommer, ser folk på meg som de vil si, «Hvorfor har denne mannen med seg robotkake?» Jeg tenker, «Er dette ikke for å dele glede?» Men de ser ut som de vil løpe! Til slutt, jeg tenker, «Jaja, hva skjer? Jeg trodde jeg ga glede, men bare skapte panikk!»
Når jeg går hjem, ser folk på meg som jeg er i robotkostyme! Skal jeg kjøpe robot som følger meg neste gang? Ingen vil ha min kake, og jeg ville bare poteter. Jeg griner litt inni meg, men neste gang, jeg tar med frukt. Kvalitetfrukt, kanskje de liker det, selv om språket mitt er som robot som ikke skjønner ingenting. Takk, Norge, men dette var ikke robot-fest!
