Altså, det var en skikkelig grå dag. Regnet pøste ned, og jeg tenkte: “Jaha, da er det på tide å ta tak i det kaotiske hjemmet mitt etter min altfor lange Naxos-ferie.” Hverdagen har en merkelig evne til å bli litt kjedelig når man har vært der nede, med sol og sang, sånn som en overraskende sangvinner på karaoke, og nå er det som om sangen har stoppet. Men så, som et lysglimt fra oven, dukket Maja opp! Jeg hadde gledet meg til å vise frem min nyoppussede matcha-stasjon. Altså, de krukkene ga meg så mye glede at jeg nesten glemte hvordan man rydder opp! Dagens plan? En liten ryddesession. Det skulle bli så enkelt, ikke sant?
Maja kom inn med sitt solfylte smil, og med én gang ble det liksom litt lysere i stua. “Oi, hva har du her?” spurte hun og pekte på matcha-stasjonen min. Jeg kunne se hvordan hun vurderte hva som kunne gjøres med alt det fine. “Du trenger å gjøre noe med det!” Oof! Nå ble det spennende! Maja snakket så varmt om prosjekter og kreative løsninger, som en personlig cheerleader – med sans for estetikk. Men så sklir samtalen over til noe jeg ikke helt var klar for. “Kanskje du burde fokusere på et prosjekt som ikke handler om å omorganisere glasskrukker,” sa hun, og jeg kjente nesten svetten begynte å renne.
KI-generert illustrasjon“Ja, ja, men hva med å lage et moodboard for mitt nye liv?” svarte jeg, full av håp. Maja så på meg med et lite smil, som om hun nettopp hadde fått et glimt av et enormt potensial. “Moodboard, ja? Det høres gøy ut! Men kanskje du også burde ha et virkelig prosjekt å jobbe med?” Fordi, la oss være ærlige; lager man moodboards, slipper man å faktisk ta tak i problemet. Det er som å bestille en pizza uten å måtte bake den selv! Så der satt jeg, og i stedet for å rydde den rotete stua, beundret jeg fargene og inspirerende sitater på mitt fantastiske moodboard. “Wow, Bella, du er jo faktisk en kunstner!” tenkte jeg imponerende for meg selv.
Maja kastet et blikk på mine kunstneriske krumspring. Selv om hun smilte, kunne jeg se at hun holdt på å rulle med øynene. Og så kom den store vendingen! “Bella, jeg tror du trenger å forplikte deg til noe mer konkret. Hva med at du lover å gjøre én oppgave denne uken?” Skrekk og gru! En faktisk oppgave? Helt ærlig, jeg hørte mer hjemme i den kunstneriske, drømmende verdenen av moodboards enn med støvsugeren min. Men så begynte det å gå opp for meg. Maja har jo planer for å hjelpe meg til å bli en litt mer ‘voksen’ versjon av meg selv.
Etter litt intern kamp klarte jeg til slutt å nikke, som om jeg ble enige med en venn jeg ikke visste at jeg hadde. “Ok, jeg lover å gjøre én ekte oppgave!” Og der, mine kjære, skjedde det! Kanskje livet mitt ikke alltid trenger å være perfekt kurert for Instagram for å være verdifullt. Det er tross alt kaos og humor i hverdagen som gir oss de største historiene. Nå lurer jeg: Har dere noen små prosjekter som har vokst seg større enn dere forventet? Del gjerne med meg – jeg elsker å høre om deres små hverdagstriumfer også!
