Vreden smitter: Hvordan vi føler oss bedre ved å skade fiender

Kort ingress: Når sinne former vår oppfatning av det sosiale fellesskapet, viser mediene oss hvordan denne dynamikken kan gå viralt.

Det som utløste reaksjonen

Artikkelen som ble publisert av The Guardian, undersøker et akademisk studie med den sprø, men fascinerende konklusjonen om at sinne kan være smittsomt. Dette aspektet fanget fort oppmerksomheten til nedlessede lesere med et stort behov for å identifisere felles fiender. Nysgjerrigheten fikk bein å gå på, og annonserte med bruk av provoserende overskrifter og bilder.

Enkelte situasjoner, som politiske protester og debatter, fanget teleobjektivet til publikum. Hvem kan vel glemme bilder av raseriet som oppsto under Black Lives Matter-protestene eller debattene mellom politikere der ingen vil gi etter? Slike øyeblikk gir folk en følelse av tilhørighet gjennom delte negative opplevelser. I en tid der virkeligheten er fragmentert, kan det å føle seg opprørt sammen med andre, virke som en forløsning.

Hvordan overskrifter og vinkling pakker saken

Overskriftene til mediene roper ikke akkurat «sinnet er en superkraft». I stedet skaper de en emosjonell bølge ved å trekke inn det kollektive sinnet. The Guardian lagde for eksempel overskriften: «I en folkemengde føles det bra å gjøre noe stygt mot motstanderne våre.» Slike utsagn har en tendens til å umiddelbart vekke interessen til leseren. Det er snarere som å dyppe tærne i det glitrende, men lukrative sivet av tabloidisinne.

Vinkingen trekker sterkt på den mentale psykologien; tenk deg at du sitter i en park og ser merkelige lugubre omstendigheter der noen hiver bort et kakebiter mot naboen. Det skaper en forskyvning i hvordan vi ser på hverandre og i hvilke rammer vi legger ansvaret for handlinger. Da artikkelen fremhevet kollektivitetens positivitet knyttet til sinne, var det avgjørende for leserne å se på opprør i samfunnet som en orden i kaos. Det å minne folk på at de er en del av et større, frustrert fellesskap kan være et salve for personlig avmakt.

Hvordan publikum/plattformer forsterker den

Når en artikkel som denne består, trenger den ikke mange retweet eller likes for å få oppmerksomhet. Temaet handler om sinne, og mange vil gjerne dele sine egne opplevelser. Folk roper ut om politiske temaer som berører dem, og hver gang noen nevner en fiende, får innleggene en ny dimensjon. Plattformene trigges til å forsterke innholdsstrømmer av sinne – som en slags digital mobbmentalitet. Misnøye kan generere klikk, og klikk styrer algoritmene.

Når folk deler sine erfaringer om hvordan aggrensjon er blitt en del av hverdagen, bidrar de til et slags ekkokammer for følelsesmessig respons. Noen personer heier på å «få det ut», mens andre velger å vike unna. Det blir med andre ord en artefakt av aversjon og identitet, der deling skaper en ny virkelighet for mange. De som deler, lar våre kollektive følelser gå virale, som om virkeligheten deres kan endres gjennom det å si fra.

Hva dette sier om medielogikken

Medielogikken i denne sammenhengen håndterer det følelsesmessige aspektet på en intelligent måte. I stedet for ren faktaopplysninger, synliggjør mediene sinne som en salgsvare. Vinklingen skaper polarisering som tiltrekker seg flere lesere, et spill med forestillinger på linje med «vi mot dem». De som selger oss denne agendaen, forstår at vreden kan være en magnet for oppmerksomhet.

I tillegg gir mediene oss muligheten til å identifisere en syndebukk, og vi kan gjemme oss bak det felles sinne. Det gir oss tilfredsstillelse å føle oss mindre alene i vår avsky, og at vi deler et felles perspektiv. Det kanskje mest interessante i hele denne saken er at sinne, et så negativt, men lett gjenkjennelig følelse, går hånd i hånd med vår forutsetning om å bygge sosiale relasjoner.

I sum bidrar mediene til å skape en syklisk prosess som gir næring til sinne, mens publikums deltagelse forsterker dette. Vi finner styrke i hverandre, selv om det er i musikken til en ulykkelig sambav og urettferdighet som det synges i ensomhet.Så lenge vi bare gir fire klikk til den sinteste oppdateringen, er det sannsynlig at sinnet forblir en meningsfylt, om enn skakkjøring del av vår kollektive tilstand.

Med andre ord, sinne er ikke bare en følelse; det er en handelsvare, en byggestein i vår moderne mediekultur.