Køen på Kiwi: Hvordan jeg mistok toaldett for en spesiell premie
Jag skulle helt enkelt ta min handlevogn og kjøpe noe mat, som man gjør i butikk, men så kom denne norske dame og stirret på meg som jeg stjal hennes jula. Det var blikk, blikk som kan drepe, og hennes finger pekte på rullen av toalettpapir som om det var en helikopter eller noe.
Jag tenkte, «Wow, se på meget rar premie, skal jeg vinne det?» Hjerte mitt pumpet raskere enn bil i svingen og i mitt hode, det var big celebration! Så jeg tok posen min og tenkte, «Kanskje jeg trenger det til senere?» så jeg forlot chillere matvarer og gikk mot dette mystiske toalettpapir.
Men så, når jag står der og tenker på belønning, jeg mistet tilfellighet. Hvem vant egentlig? Var det meg? Toalettpapir var min seger? Plutselig fikk jeg følelsen som jeg var sau i flokk, og ingen sa til meg om det. Folk så på meg med forvirrede blikk, som de trodde jeg skulle snoo noen spiser.
Jag hadde sånn behov for å forstå og jeg gikk som rakett mot toalettrommet, tenkte på hvordan jeg skulle feire med papir! Men da omsider jeg kom til døra, min hjerne sa stopp! Jeg puste ut, og i det øyeblikk jeg innså, «Dette var ikke premie, dette var sånn min drit!»
Slik er historien om hvordan mitt kvasi-premie ble toalettpapir som min største skam. Jeg rødmet mer enn rødbete og måtte gå hjem med mitt skitne hode, for det var så ren logikk men så skitten misforstått norsk logikk i min hjerne.
