Når dugnad blir til dugnad og jeg blir forvirret over ‘dugnad’

Når jeg kommer til dugnad, ser jeg naboer som smiler men jobber som gale folk. De har digre spader og ser ut som de kriger mot jorden. De graver, harker og raker med en entusiasme som jeg aldri har sett før. Dette er ifølge meg ikke naturlig, og jeg tenker, «Norge er rar, kanskje de kriger for druene?».

I Tiraspol, min hjemby, har vi dugnader også, men de handler om mat, fest og mye spiritus. Her i Norge ser det ut til å være en krig med jorden, ikke druene. Hører dere, folk graver skikkelig for såkalte «fellesskapet,» og jeg lurer på hva slags fellesskap hvis de ikke lager vin! Jeg bestemmer meg for å delta, vi må ha druene!

Så jeg tar en spade og begynner å slå til jorden som om jeg jakter på gull. Panikken vokser i magen når alle folk stirrer på meg. Jeg tenker, «Kanskje jeg gjør feil?» Men så ser jeg plutselig en stor potet, og min hjerte hopper. Potet? Jeg kan spise! Men hvor er druene? Jeg står her som en sliten soldat i krigen mot poteter og ser forvirret rundt. Det lukter jord og… ja, det lukter litt… rar. Språk hængde ikke sammen med jorden, som språk og kål.

Jeg skriker, «Men jeg ser ikke druene!». Folk stopper, ser på meg med rart blikk som om jeg taler alien-språk. Jeg prøver å forklare, «Dugnad skulle vært… hvor er druene?» Ville jeg bli straffet for mitt spørsmålet? Den norske hyggelighet kan dekke over skrelling av poteter, men ikke druene!

Det blir stille, og så bryter en gammel dame ut i latter. «Ikke druene, men dugnad!» sier hun, som om hun gir meg gullmedalje. «Ja, jeg vet ikke om druene, men dugnad var å jobbe for hagen,» forklarer hun mens hun raker unna jorden. Plutselig føles det som alle smiler av en skvett med kjærlighet, og jeg synker ned. Så glemmer jeg hva jeg faktisk er her for. Jeg fikk ikke druene, men fikk værste spadejobben! Jeg ser ned, ser min jeans full av jord og tenker: «Sånn kan jeg pusse opp min egen ånd, men uten vin!».

Så sier jeg med nodende hode, «Kanskje neste gang med vin?» og får utrolig svar i form av ukjente legender om dugnad som jeg fortsatt prøver å forstå. Kanskje i neste dugnad skal jeg ta med pølse og begynne krigen med pølsekjøtt i stedet!