Po faen rygger ut av bomring – ingen slåss, bare tut og sure fjes
Jag kjøre gammel golf, stereo lager prutt och vinduet halve stiv så panna får trekk. Po skilt står det BOMRING med bokboks-stor bokstav, nesten som de roper “Kom dritta ut, slåss katt!” Inte særlig forklaring, bare norsk logo―rund blå ring. Jag rekne: nå, Vladimir, nå blir boksekamp po asfalt. Kanskje må alle innvandrere spilles ut runde for runde.
Sakte ruller jag bilen mot buen. Ingen signal, inte dommer, bare Volvo bak med pølsehund i ruta och en sur gubbe som ligner po muggsopp fra datja til onkelen mitt. Jag får klamme hendene, rygg svettestripe, tenk po bestemor med knyttet neve po markede. Her, tänkte jag, ska Vladimir vente po matchstart! Kanskje ringklokke? inte en flogger i sikte heller. Men bak kommer tut, ett, to, mange. Tuter så håret po ræva reiser som kaktus.
Jag fryser fast, blikker i speil som skal drepes. Ingen vil slå, bare skubbe med hornet. Öppner ruta for luft, skriker halvvegs til Volvo: “Må betale cash eller slås først her!?” Volvo svarer med øyebryn så fett at pannekake får mindre smør. Den unge gutt bak dunker hode i rattet. En gammel kjerring med grønn pose vræler så tannprotese fyker: “Kjør videre, din nortrønder! Betal med skiltet!” Skilt? Hvilken skilt? Slik billett som trikk?
Jag sitt, bilen vrir ratt som voldsloff, foten po feil pedal, bak tuter de som kråker po do. Egen mage sier “po faen bli ferdig da!” Jag rygger ut av bomring, bilen gjør hopp som lam po is, alle stirrer så hardt at kontantkortet mitt får meldingsvarsel. En elbil ga finger-poeng och truer med vindusvisker.
Jag svetter, tenke bomba står inne i den ring, ingen fortalt at bokse bare med bankkort. Neste gang jag ser bomskilt, jag går po beina under, bær hela dritta Kiwi-pose och ingen auto-panikksvett. Dette vara inte boksekamp, bare teknikkfelle! inte si til noen hjemme – dritta over, jag har fått nok norsk civil match.
