Hei fininger! I dag måtte jeg bare dele noe som har snudd hverdagen min opp-ned! Kanskje litt som når dere åpner kjøleskapet og oppdager at det er flere uoppdagede matpakker som har mistet mesteparten av sin glans… Men i dag har jeg ikke tid til å surre rundt der, for jeg har fått ansvar for et bord på det lokale gjenbruksarrangementet! Ja, jeg vet, grusomt spennende, men stikkordet her er glitter! 🎉✨
La meg bare ta et lite øyeblikk til å sette stemningen her. Jeg gleder meg som en kattunge til å leke med fargerike skatter som folk skal gi nytt liv! Tenk dere: Stoler med wow-faktor, lamper som har reist mer enn meg det siste året, og selvfølgelig alle de morsomme og merkelige tingene som ingen vet hvorfor de har, men som definitivt kan bli til noe awesome! Men åh, det skulle jo strengt talt bli enkel ombruk… Jeg mener, er det mulig å sulte seg selv i perfeksjonisme mens man lager noe som er genuint? Det ser jo selv jeg at det er en smule paradoxalt, haha!
Så, planen min? Jeg tenkte å overprodusere alt. Som en virvelvind av kreativitet! Men så kom Maja inn i bildet – hun som alltid har en finger med i spillet når det gjelder å dra meg ned på jorda igjen. “Bella, altså. Vi skal ikke lage en glitrende festival her. Vi skal lage noe ekte, lokalt og, ja, akkurat passe glitrende.”
Og der, venninner, der fikk jeg et lite hjerteknips! For hva er egentlig ekte? Er det de glitrende tingene? Eller er det de små, menneskelige øyeblikkene som oppstår når folk samles for å gjøre noe meningsfullt? Hmmm, la meg gruble litt på det mens jeg står og ser på sekken min hvor all min overflod av glitter henger klar til å bli sluppet løs. 😌🤷♀️
Da vi kom til arrangementet, var stemningen magisk, til tross for mine skjeve plakater og halvferdige oppsett. Det var så mange glade mennesker som ville gi sine gamle skatter liv igjen! Og jeg må si, mens jeg sto der og prøvde å hjelpe dem å finne nye merkelapper til tingene de elsket, følte jeg at faktisk, bare faktumet av å være til stede der, betydde mer enn å ha en perfekt utstilling.
KI-generert illustrasjon
KI-generert illustrasjonSå, kjære dere, hva har vi lært i dag? At det å lage noe ekte er en kunstnerisk balanse mellom det perfekte og det uperfekte. Og kanskje, bare kanskje, er det de små øyeblikkene vi deler med hverandre som er de mest verdifulle. <3
Hva tenker dere? Kan vi klare å gi slipp på perfeksjonismen og bare være? Jeg vil ha deres tanker i kommentarfeltet! 🥰
