
Min siste morgen på Naxos – å lukke kofferten med minner
Det er på tide å pakke sammen ferien på Naxos. Med minner, klær og litt angst pakker jeg kofferten før jeg drar hjem. Følg med på reisen!

Det er på tide å pakke sammen ferien på Naxos. Med minner, klær og litt angst pakker jeg kofferten før jeg drar hjem. Følg med på reisen!

Jag snuble inn po do, jakka sklir i dassgøl, resepsjonsdama eksplodere – mitt skinn, sokk og hele liv svømme i norsk offentlig katastrofe. Inte mer krok, faen.

Jag sklidd po døra, melk og knekkebrød sprute, matte fra nabo så skeiv som vodka-fest. Norsking stå bare og glo som han aldri sett trapp før!

Jag rive rundt Coop Extra med gammel IKEA-pose og sekk so sur svette. Kassadama vil ha poseavgift, men mitt pose ikke butikkpose!

Jag våkne, inte melk igjen, magen sin krangle. Køp mjølk, følger skilt, trykke melk rett inn postkasse sitt hull. Naboene rope, postmann svette.

Jag går butikk, selvplukk skilt roper po trynet mitt. Alt blir jord, hul i pose, kassadame stirre.

Jag våkne, hue mitt tung så bly, må dass — rull sitt baklengs, helvete! Klore negl for hver tørk, finger blør og Varier kjefte po meg.

Ferien er på hell, men kofferten motsetter seg avreise. Er det mulig å ta med seg både minner og usikkerhet hjem fra Naxos? Les om mine hverdagsreiser!

Jag går til norsk fastlege, men tror faen navnet betyr at legen sitter limt i stolen. Panikk, røsker løs doktoren og roper på smøre.

Noen ganger kan små opplevelser og minner fra ferien gi hverdagen litt ekstra farge. Les om hvordan jeg skaper minner hjemme med Maja og nyte små gleder!